Et toskansk familieeventyr
«Hei, vi er en liten reiseglad familie på tre». Dette var de første ordene som ble skrevet i en e-post til Per Arne Log, mannen bak LaVitaBlu.
Som nybakt familie er det mye som skal falle på plass på så mange måter. Under svangerskapet ble jeg og mannen min enig om at dersom ting lå til rette for det, så skulle vi bruke deler av foreldrepermisjon i Italia. Det er lett å drømme seg bort men å gjennomføre er en annen sak. Heldigvis kom vi i kontakt med Per Arne som hjalp oss med å gjennomføre vårt toskanske familieeventyr.
For vår del var Italia et klart reisemål på grunn av at vi flere ganger har feriert i landet og kan rett og slett ikke få nok av den italienske sjarmen. I tillegg er det et land vi føler oss trygg i på så mange måter. Følelsen av trygghet var spesielt viktig da det å være nybakt familie er en uforutsigbar reise i seg selv, og det er lett å føle seg hjelpeløs og utrygg for den minste ting. Datteren vår var 9 måneder da vi reiste og vil være 11 mnd. når vi kommer hjem. Med en liten som enda ikke kan balansere på to bein, som putter alt hun får tak i, inni munnen, og som er i en sårbar gruppe med tanke på sykdom, da er det veldig godt å vite at vi føler oss hjemme og nyter at vi er akkurat her. Vi kan la henne utforske, ta på, lukte, smake, stabbe seg av gårde, se at hun utvikler seg dag til dag, fra å sitte, krabbe, gå. Alt dette, bare i et varmere klima. Italia på sitt beste. Omgivelsene blomstrer. Det er nydelig å få oppleve våren i Toscana. Fargene, luktene og den vakre naturen. Vi skal tilbringe hele april og mai på dette herlige stedet.
Før vi bestemte oss for å gjennomføre reisen tenkte vi over noen punkter som blant annet omfattet:
Hvem vi skal kontakte (Seriøse tilbydere. Fant referanser av tidligere kunder i form av artikler i ulike publikasjoner)
Hvor vi ønsker å bo (Kyst, landsbygd, storby osv.)
Hvordan ønsker vi å bo (Leilighet, rom, hus med diverse fasiliteter, uteområder, basseng, balkong, hage)
Når ønsker vi å reise (Vår, høst, vinter, vår)
Hvilke omgivelser ser vi for oss (Kyst, innland, fjell osv.)
Hva ønsker vi å gjøre med tanke på aktiviteter (Gåturer, bade, shopping, sightseeing)
Sist men ikke minst, budsjett. (Kost og kvalitet. Hva er realistisk at vi får for pengene?)
Til vanlig er vi fjellfolk, alltid reist til steder vi kan gå på fjell, gå på ski, ha utsikt fra høyden. Nå er vi fjellfolk som nyter kysten. Havet, stranden, promenader, havlukt, tomme trange gater fylt med blomster. Vi er ikke her for å shoppe eller se mest mulig på kortest tid. Vi er her for å leve, nyte, bli kjent med den lille, og oss som nybakt familie. Men, når vi bor midt i kulturens krybbe frister det jo med en og annen utflukt. Vi har sett steder som Orciadalen, med sitt grønnkledde landskap så langt øyet kan se. Vi har vært i Siena og sett den vakreste katedralen man kan tenke seg. Vi har funnet bortgjemte middelalderborger på høyder vi ikke en gang vet navnet på. Vi har gått alene i trange gater, hvor det eneste sporet av mennesker er fargefulle potteplanter og klær som henger til tørk langs murveggene. Vi har smakt på lokal mat og vin. Vi har spist gelato i alle regnbuens farger og smakskombinasjoner. Mulighetene er uendelige, det er vi selv som legger listen.
Noen uker før vi reiste tok vi oss korte turer med datteren vår i bæremeis, så hun kunne venne seg til å sitte i bæremeis. Heldigvis elsker hun det. Vi kan gå på turer og utforske områder som ikke er så barnevognvennlig. Det skal sies at det er mye brostein her, og bakker. Vi brukes stort sett kun vognen dersom vi skal til en større by som f.eks Firenze, Pisa, Livorno. Men de klassiske middelalderbyene som gjerne er bygd på høyder har vi brukt bæremeis, noe som gjør at vi kan bevege oss litt ut av kjernen, gå opp trapper, i skogen, på høyder, langs vin og olivenranker og langs stranden.
I tillegg har vi bil, noe som åpner opp for mange muligheter. Jeg og datteren min fløy Stavanger-Firenze. Mannen kjørte bil. Plukket oss opp på flyplassen og sammen kjørte vi til Quercianella. En liten sjarmerende kystlandsby. Beliggenheten for dette stedet er midt i blinken for oss. Her kan man ha rolige dager utfor leiligheten der vi bor. Leiligheten vi leier er en del av en større bygning, hvor vår del eies av en hyggelig eldre dame, Alfonsina. Hun bor i etasjen over oss sammen med sønnen og hans familie. Hun har så langt skjemt oss bort med vin og hjemmebakt kake. Utenfor huset, er det en stor terrasse med solsenger, steinovn, parasoll og et stort oliventre i blomst. Til morgenkaffen på terassen kan vi i det fjerne høre en operasangerinne i verdensklasse, som kanskje øver til neste forestilling. Det blir ikke mer italiensk enn dette, og vi nyter det. Dersom vi vil kan vi spasere ned til sentrum bestående av en kjøttforhandler, fiskeforhandler, grønnsakhandler, en liten lokal matbutikk man kan fylle på med de viktigste ingrediensene. I tillegg er det større matkjeder som italiensk Coop, bare en liten kjøretur unna. Bare det å stikke innom coopen er et eventyr i seg selv. Vi har sjelden brukt under en time for å handle med oss litt ost og skinke. En del av grunnen er folkene. Unge, gamle, damer og menn. Alle vil hilse på datteren vår, som vanligvis henger i bæresele på magen, med et forundret uttrykk. Med sine store blå øyne blir hun fort en attraksjon og vi stopper ofte for å slå av en «prat» med de lokale. Ikke at vi skjønner hva som blir sagt, men vi kommer langt med et smil i kombinasjon med «Si» og «Grazie», før vi fortsetter mot ostedisken. Vi lager det meste av maten selv, også til datteren vår. Det er enkelt å finne gode råvarer, og matlaging blir fort mye mer spennende her enn hjemme i Norge. I tillegg til maten som vi lager, har vi med babygrøt og morsmelkerstatning fra Norge. Det er dyrt for babymat og generelt babysaker her sammenlignet med Norge.
Dersom vi ønsker å utforske nærområdet er det gode togforbindelser. Vi er bare en liten kjøretur unna store byer som Livorno, Pisa, Firenze. Det er lett å la seg overvelde over de mange mulighetene man har, og kanskje glemme litt hva man har rett utenfor døren. Quercianella er en utrolig sjarmerende landsby som er verdt å bruke kvalitetstid på. Det samme gjelder nabobyene Rosignano og Castiglioncello. Man trenger ikke dra så langt for å oppleve. Her kan man lett la roen senke seg og la den italienske sjarmen strømme.
At valget falt på Italia, Toscana og LaVitaBlu har vi ikke angret en eneste dag på. I skrivende stund har vi vært her i fem uker og fortsatt har vi tre uker igjen, heldigvis. Per Arne har vært hjelpsom fra dag en, og skal ha mye av æren for at vi faktisk sitter her nå. Han gjorde det enkelt for oss å gjennomføre reisen med sine gode forslag om hvor vi kunne bo, utfra våre ønsker. Det er en trygghet i selg selv å ha en som er så lokalkjent som han, som i tillegg snakket språket. Vi har fått masse gode tips om aktiviteter og steder vi kan oppsøke, og alt helt barnevennlig. Om vi får muligheten gjør vi det med glede på nytt igjen.
Våre tips:
Tenk igjennom hva som er formålet med turen. Da er det lettere å finne det perfekte stedet.
Ikke stress med å finne frem til alt som står i reisebøkene. Dra på oppdagelsesferd, finn deres egen skjulte perle av et sted. Det er nok av dem.
Finn din indre italiener og lev som en. Om det så betyr å bytte ut piffikrydderet med basilikum eller drikke vesentlig mer espresso.
Om mulig, ha med bil dersom dere skal være lenge.
Ha med bleier fra Norge. Her koster det opp til tre ganger så mye for bleier.
Husene er generelt kalde og bygd i murstein. Ha med varme klær og tøfler, spesielt til de små som er mye på gulvet.
Om mulig, bruk bæremeis. Det kan være en god måte å oppleve Toscana på til fots.
Tekst: Kari Alexandra Pettersen Haugberg