Villaen er et gammelt hus og var en del av flere elegante gårdshus. En viktig villa i Luccas historie. Opprinnelsen til byen er veldig gammel og kan dateres tilbake til 1200-tallet, og vi er på grensen mellom Pisa og Lucca.
I 1850 ble huset bygget om fra å være et gårdshus til å bli residensen til en prins, med navn prins Ranieri de Vera i Aragon. Familien var og opptatt av planter og trær noe vi kan oppleve i den nydelige parken til villaen.
1980 ble eiendommen kjøpt av dagens selgers far. Han ønsket seg et rolig sted hvor han kunne skrive, studere og et sted hvor han kunne være i fred. Han ønsket samtidig å ha et sted ikke langt fra Lucca og Pisa hvor han jobbet som lege og psykoanalytiker.
Villa Pozzuolo var det rette stedet for å forene kjærligheten til familien og for å nyte fritiden, men ikke for isolert, vi er kun noen minutter unna sentrum av Lucca og 30 minutter fra Pisa. Huset var på den tiden allerede i god stand, men de bestemte seg for å legge et utvendig gulv, bygge på veranda og annet og de bygget og en komfortabel peis. Det ble og bygget et utehus for redskaper og et drivhus.
Hagen eller parken er på hele 1 HA – 10 000m2 Parken er delt i 4 soner. Deler av hage ligger i skrånet terreng, noe som gir mer spenning. Planter som gror på den sørlige eiendommen er sypresser, magnolias, granatepler og en vakker laubærhekk langs den kommunale veien.
Østlige delen av hagen har cedars, oleanders og herfra har vi og en nydelig utsikt til Lucca. Lenger ned har vi envillere sone som vi kaller «la pineta», og her har vi furutrær, eiker og cypresser, denne delen grenser og til kirken Pozzuolo en veldig pen romansk kirke.
Delen bak huset (nord) fra øvre terrasser er plantet med oliventrær (62 planter) som gir en utmerket olje (Lucca olje er en av verdens beste og Pozzuolo er spesielt god).
Vestsiden, derimot, har en praktisk åpen plass for parkeringsvogner samt et mer forhøyet område hvor du kan nyte en vakker utsikt over Lucca og de apuanske alpene. Innenfor dette forhøyede området er det to vannsisterner.
Tidligere kom vannet direkte fra en kilde bak den historiske villaen der den ble fordelt i de forskjellige gårdene, dette ervervet rettsrester, og en cistern fylles årlig av den nåværende akvedukten til villaen og er vann bestemt til hagen, den andre mer cisternen moderne leveres direkte fra den kommunale akvedukten og tildeler vann til huset.
Huset er på to etasjer, det er tilgjengelig fra inngangen og foran har vi trapp som fører til øverste etasje mens til høyre er det tilgang til stuen med peis og fransk vindu som fører til verandaen foran huset hvor det er mulig å spise i godt vær .
Huset er på to etasjer, det er tilgjengelig fra inngangen foran og her har trapp som fører til øverste etasje mens til høyre er det tilgang til stuen med peis og fransk vindu som fører til verandaen foran huset hvor det er mulig å spise i godt vær .
Til venstre for inngangen er spisestuen med et stort vindu, fra dette rommet er det tilgang til kjøkkenet (veldig flotte fliser) og en gang som fører til et mindre rom som vi kaller "bibliotek" til et lite bad og et "kjeller" servicerom som også har tilgang fra utsiden. Fra kjøkkenet åpner en stor dør på baksiden av huset hvor vi finner et praktisk vaskehus og et område som passer for kveldslunsj.
I andre etasje har vi en korridor som går på sørsiden og hvorfra en har dør til de forskjellige soverommene (5) og til to bade, et større med badekar og dusj og et mindre.
Huset har vært bebodd kontinuerlig fra 1980 til 2014 av mine foreldre som i de senere år har ordnet å fikse taket og renovere det store badet og kjøkkenet, i 2017 ny murpuss på fasader, samt omorganisert veranda og alle armaturer (i tre)
Når det gjelder oppvarming, er dette diesel drevet og en har tilgang til kjelerommet ra utenfor huset (nordsiden).
Vi mener at dette er et sted som er veldig hyggelig og avslappende, personer som ser etter et sted å slappe av, samle energi, og bo ikke langt fra byen (10 min Lucca, 30 min Pisa 1 time fra Firenze) veldig privat, men i virkeligheten er det flere hus i nærheten gjemt inn i det grønne, og fremfor alt et sted med meget strenge reguleringsbestemmelser hvor det ikke er mulig å lage nye bygninger for å sikre bevarelsen av stedet av Fine Arts, bør dette huset passe til behovene sine.