FOOD ART WINE SEA

"Happiness is great food and great company."

Copyright All rights reserved ©lavitablu.com All photos Per Arne Log

På seiltur i Toscana

Av Tom Andersson (REIS - MED BOLIG UTLAND 2013)

Hvem er det som sier at din ferie i Toscana trenger å legges til landjorda? Vi dro på tur fra den toscanske landsbyen Castiglioncello til Napoleons Elba – i en 50 fots seilbåt!

Bare tenk på dette: Kanskje er det bedre å gjøre som sneglen og reise rundt i sakte fart – med huset på ryggen?

For det er nå engang slik at ikke alle nordmenn er som Hamsuns jordbundne Isak Sellanrå i Markens Grøde. De fleste av oss liker nok som Isak å komme frem og hjem; å høre til et sted.

Vi liker å vende tilbake til ferieboligen eller hotellet i sydligere strøk, hvor vi kjenner omgivelser, naboer og rutiner.

Men noen av oss foretrekker å være underveis. For oss er målet selve reisen, ikke det å komme frem.

Og for oss er kanskje løsningen å kjøpe eller leie en feriebåt i stedet for et feriehus.

Tanken festet seg under min forrige reise til Toscana. Åsene, vinmarkene og cypressene er fantastisk vakre, det vet vi jo fra før – men hva med havet? Der ute ligger Elba, Korsika og Sardinia og lokker.

Og langs hele den toscanske kystlinjen ligger de vakre byene og tettstedene som perler på en snor.

Kanskje kunne det være en idé å la ferieboligen bli en 50 fots havseiler, eller til og med en smekker og milslukende cabincruiser?

Skipper i særklasse

Vi er på tur i en 50 fots Bavaria havseiler formidlet av selskapet LaVitaBlu, som er eiet og drevet av norske Per Arne Log. Båtkundene kommer fra hele verden, enten som kjøpere eller som leietagere.

Felles for de fleste er at de leier inn mannskap, eller i det minste en skipper til å føre dem trygt over Middelhavet.

For den jevne norske båtturist høres det overdrevent pinglete ut å skulle hyre inn hjelp for å håndtere båten, men glem ikke at de fleste av båtene i dette farvannet er fra 50 fot og oppover.

I Norge må du ha kystskippereksamen for å føre båter over 50 fot, og faktisk er det slik at kravene til skipperen i det landet du kommer fra også gjelder i Italia. Altså hyrer vi inn en skipper, og valget faller på Hans.

Hans er fra Tyskland, og jobber til daglig med salg av den noe spesielle kombinasjonen båtmadrasser og aluminium i Nord-Italia. Han tar sommerjobb som skipper for folk med for store båter (som oss), og er kompis på et kvarter. Det viser seg raskt at Hans er en skipper i særklasse.

– Kan jeg bomme en røyk? spør vår støtte og vår stav på havet.

Med kurs for Elba

Vi er fire stykker i båten – fem med Hans. Og det er rikelig med plass. Alle har hver sin lugar, og byssa rommer både oss og dobbelt så mange middagsgjester om det skulle knipe.

Det er tre bad ombord, to av dem med dusj. Kjøkkenet inneholder alle moderne bekvemmeligheter, og står ikke tilbake for de fleste hyttekjøkken vi har sett.

Ikke det at vi oppholder oss noe særlig innendørs. Det er 40 grader i den italienske septembersolen, og den svalende vinden på dekk er langt å foretrekke.

Vi setter kursen for Porto Azzurro – etter sigende den vakreste byen på Elba, hvilket ikke sier så lite. Og derfor også den mest populære havnen for båtfolket.

Vi ble rådet til å bestille havneplass i god tid, og er glad for det når vi kommer frem etter to flasker hvitvin (vi har jo skipper) og fem-seks timers seilas: Her ligger yachter og havseilere tett som beluga-kaviar, med akterenden inn og gangbro i land. I Italia går redernes fruer i land med høye hæler og bikini; flate sko med gummisåler og fornuftige fotballshorts overlater de til oss nordmenn.

Porto Azzurro

Elba er en vakker øy, og Porto Azzurro er en perle av en havneby: Ikke skjønner jeg hvorfor Napoleon på død og liv ønsket seg vekk herfra. Kanskje var det færre turister og lengre mellom barene dengang han satt forvist og ensom her ute? Vi overlater spylingen av dekk til en mumlende skipper Hans, og filosoferer en stund over herr Bonapartes mulige gjøremål dengang da på Elba.

Så kapitulerer vi, og bestiller en grappa: Solnedgangen er så vakker at den må ledsages av noe sterkere enn øl. Og er det ikke noe som heter ankerdram?

Det er blitt stadig mer populært å kjøpe feriebolig på Elba, særlig blant italienere. Men prisene er stort sett stivere enn i fastlands-Toscana (Elba hører også til Toscana), og de fleste nordmenn vil nok finne det litt for kronglete å ta fergen ut hit etter å ha fløyet til Pisa eller Roma, og deretter kjørt, toget eller busset til fergeleiet.

I tillegg er fergen av en eller annen grunn uforskammet dyr; skal du ha med deg bilen over, slipper du ikke unna med under et par tusen kroner.

Men vi har boligen med oss, flytende i havnen. Så vi bruker heller pengene på en bedre middag på en av byens mange hyggelige restauranter, og tørner inn i lugarene før midnatt – stuptrøtte av sjøluften.

God investering i et godt liv

Neste dag luffer vi hjemover i et bedagelig tempo. Vi dropper ankeret i et par flotte badeviker, og seiler en snartur innom Porto Ferraio – den største byen på Elba.

Underveis spiser vi blåskjell ledsaget av et par glass iskald hvitvin, mens vi nyter den fantastiske følelsen av frihet på havet. Inntil skipper Hans får melding over radioen av en kompis-skipper på tokt utenfor Pisa noen mil mot nord at en tordenstorm er på vei mot vårt område.

Så vi legger kursen mot land, og når havnen i Castiglioncello før midnatt.